Veslemøy & Bjørnstjerne ble foreldre til lille Signe hjemme i mai 2015. Her forteller Veslemøy om sin opplevelse.

Å få barn er en gave. Det er en glede å ta del i, en reise å være med på. Sårbart og intimt. Vakkert og vanskelig. Alltid annerledes, individuelt og krevende. - og alt begynner 9 måneder før det lille mennesket som er skapt og skal skapes kan se verden for første gang. Det krever respekt, kunnskap og forståelse- gitt av instinkt, innsikt og medmenneskelighet.

Våkne opp med rier, tenke at jaha- i dag er dagen, ja. Kjære mannen min, i dag blir du pappa for fullt. Fint om du ikke forsvinner så langt. Jaha, ja - sier far i huset- og begynner å rydde litt smått- snakke litt med oppvasken. Spør sin kjære om alt er greit, varter opp med det hun ber om og putler videre med smårydding. Spiller et spill, puster sammen gjennom noen rierunder. Snakker med jordmor på telefon både en og to ganger.

Riene øker. Ringe jordmor igjen og vente i ro på at hun kommer. Være hjemme i stua, ta hånd om og jobbe mot det som skal skje og som allerede skjer. Å få lov til å styre alt- vite at jordmor kommer for å gjøre en jobb;  for oss og sammen med oss. Vi skal få lov å styre tempoet, omgivelsene og behovene. - Sånn skal det være. 

Kunne jo for så vidt valgt å reise en time med rier til et flombelyst rom med folk på jobb i hvite frakker, komme til fødeavdelingen med et ønske om å bli tatt på alvor, men bli sendt hjem igjen. Bli fortalt om rett og galt når jeg skulle føde med gubben på sidelinja og selv bli kopla opp med ledninger og måleutstyr. kontrolleres - effektiv nok? - gjennomsnittlig nok? 

Ikke å vite helt hva som skjer, hvordan det skjer og hvorfor det skjer.

Håpe at de i de hvite frakkene har kontrollen jeg kanskje mista deler av en gang på veien. - også blir det kanskje et aldri så lite vaktskifte, ny jordmor - nye folk í hvite frakker. Hvor er doen forresten? 

Å føde opplevdes som å ta en miniroundtrip inn i seg selv, å være gravid det samme. Så viktig å bli respektert underveis. Jeg følte meg stadig vekk så sårbar. Hvor viktig er det vel ikke da å møte respekt og ikke mengder av  "forståsegpåere" og bedrevitere som mener de vet best og tråkker rundt i salaten, slik at en føler seg mindre enn en maur som burde finne veien vekk fra neste skosåle raskere enn hva den er i stand til. Det har med helhet å gjøre, ikke at de menneskene i hvite frakker ikke er mennesker, og at de ikke respekterer- men om hvor så sårbar en er i en slik situasjon, at bare en er utenfor sin egen lille boble kan hvemsomhelst oppleves som truende vesener med store skosåler.

Det er bare sånn det er for enkelte, for meg for eksempel.

Jutta er et menneske som ikke trenger bevise kunnskap, men som har kunnskap- kunnskap nok til å kunne stå på avstand og la situasjonen jobbe mest mulig selv, kunnskap nok til å kunne vise respekt. Hun står ikke i veien for det som skjer og skal skje, hun vet når hun trengs og når hun står i veien.

Det var aldri aktuelt for oss å føde på sykehus, for meg og oss er fødsel så naturlig som en blomstereng at det å kombinere det med sykehus og institusjon ville være å sette bløtkaka på hodet. Å være på sykehus er noe en finner på om noe er galt, har gått feil eller om en er syk. Det var vår første tanke. - et sted der folk er på jobb, der noen andre har ansvar og er overordnet. En må på en måte til en viss grad adlyde ordre og gjøre ting riktig.

Det kan stresse noen og enhver.

Å velge selv, være kvinne nok til å stå for det kroppen forteller. Det var jeg som hadde bestemt stedet, håndklærne, når jeg trengte jordmor - når jeg ønsket henne komme. Mitt valg å være alene med gubben i huset fram til riene tok seg opp. Det var jeg som fikk ytre behov om kontrollene i svangerskapet, spørre når jeg lurte- og ikke bli fortalt som om jeg ikke skjønte noe.

Rom for kvinnelighet - og  respekt for oss som par og foreldre. Mennesker som møter menneske, ikke mennesker som møter helsepersonell. For noen er nok sykehusfødsel trygt, godt og riktig. Men det er nok ikke for alle. Jeg er glad jeg kunne velge.

Godt å ha en person å forholde seg til hele veien, godt å kunne være hjemme etter fødsel og finne ut av ting - og skjønne selv hva en lurer på. Ikke minst godt å kunne ringe jordmor for alt mulig i tiden etterpå når alt var så nytt. Ingen sure miner klokka tolv på natta fra nybakte foreldre som ønsket å gjøre det beste for spedbarnet som var så ny i verden. Klarer ikke å si annet enn at vi sitter tilbake med en følelse av at det var vi som fødte med hjelp av jordmor og at det var vår fødsel som vi fikk styre helt og holdent, med god støtte.

Roen og tryggheten er nok det viktigste jeg fikk søndag 3. mai. Jeg var tilstede.

Etter fødselen tenkte jeg: «Skulle det ikke være verre?" etter alle skrekkhistorier og fødselshistorier en har hørt skulle en tro at det både skulle være uutholdelig og umenneskelig. Men kroppen kan. Kroppen vet hva som skal skje, så lenge den får lov. Så klart er det vondt, uutholdelig kanskje og - men det er ikke umenneskelig eller ulevelig.

En stor jente født hjemme i stua. Det er vi stolte over. Og det er trygt, godt og det anbefales så sterkt at jeg håper flere velger det.

En så god jordmor som Jutta skal en nok lete lenge etter.

Tusen takk

Veslemøy og Bjørnstjerne, og Signe


Torunn Nordgård:

Torunn og lille Erik på senga der han ble født.

Torunn og lille Erik på senga der han ble født.

Vi valgte hjemmefødsel fordi det føltes riktig og trygt for oss. Det gav oss en rolig og kontrollert opplevelse av fødselen vår, i våre omgivelser. En lang og hard fødsel som på sykehus mest sannsynlig hadde blitt "forstyrret", men som fikk gå i sitt perfekte rolige tempo hjemme. I tillegg var det viktig for oss å vite at vi ble møtt av en jordmor vi kjente og var trygg på i en så intim situasjon.

Vi var utrolig fornøyd med Jutta som hjemmejordmor. Både engasjert og omtenksom i oppfølging før, under og etter fødsel. Hun gjorde oss trygge på valget vårt og lyttet til både spørsmål og ønsker. 


Stefanie Willi:

Vi hadde et sterkt ønske om hjemmefødsel, og ikke minst finne en jordmor vi likte og følte vi kunne stole på. Møtet med Jutta ble en stor glede. Hun har alle egenskaper vi ønsket oss av en jordmor. Hun har veldig lang erfaring og utstråler ro og trygghet. Hennes åpenhet ga rom for alle mulige spørsmål og fine samtaler hvor hun alltid prøvde å hjelpe oss frem til hva som passet best for oss. Vi satte også stor pris på Juttas kunnskap i akupunktur og massasje. Det var utrolig deilig å få behandlinger i svangerskapet - tilpasset ønskene og behov der og da. 

Vi er svært takknemlige for at Jutta hjalp til med å gjøre vår hjemmefødsel til en veldig flott opplevelse. 


Uta Land:

Mine tre fødsler var en kraftkilde for meg

Jeg hadde akkurat fylt 40 år, da jeg fikk greie på at jeg var gravid med barn nr. 3. Siden de andre fødslene mine hadde vært ukompliserte, var det fra starten av klar for meg at jeg ville ha en hjemmefødsel.

Også barn nr. 2 hadde vært en planlagt hjemmefødsel for 5 år siden, men da kom tanken først opp i slutten av graviditeten, i kjølevannet av den plutselig stengte fødeavdelingen på Kongsberg sykehus. Jeg orket ikke tanken på å måtte kjøre bil til Drammen midt på vinteren. Også tanken på å reise fra min datter som var 2,5 år på dette tidspunktet virket avskrekkende.

Hjemmejordmor Jutta var min løsning denne gangen. Selv om jeg først ble kjent med Jutta noen uker før fødselen, følte jeg meg rask trygt og godt ivaretatt.

Den største utfordringen var å få mannen min med på det. Han var veldig bekymret i tilfelle noe ville gå galt under fødselen som gjorde det nødvendig å ha en lege tilstede. Her var grundig informasjon og følsom dialog avgjørende, begge deler klarte Jutta utmerket.

Min motivasjon å velge hjemmefødsel igjen har dreid seg nå mer om å ivareta meg og mine behov, fremfor å tenke utelukket på hva som ville passe best for hele familien og situasjonen rundt. Denne enestående begivenhet når et nytt menneske kommer til verden skulle ikke forstyrres av sykehus atmosfære eller rutiner som ikke kan velges bort når en føder på offentlig institusjon. Jeg følte at jeg var trygg på meg selv, dvs at kroppen min var «klar» over og forberedt på den jobben som ventet og ikke minst at jeg mentalt jobbet med fødselen.

Mine 3 fødsler var, på den måten de fant sted, en kraftkilde for meg, noe jeg i samarbeid med min kropp, det barnet og med veiledning av jordmora klarte.

Det å føde et barn er for meg nært knyttet til hvordan jeg forstår livet som helhet. Det handler for meg om relasjoner, grunnverdier og med det om tillit. Det handler for meg ikke om bedøvelse, smertelindring og flest mulig tekniske apparater, målinger etc. 

Med alt dette i tankene fikk jeg en vidunderlig opplevelse med å føde datter nr. 3. Det ble meg, barnet og Jutta for å dele den første magiske tiden etter barnet var født. En trygg, harmonisk og behagelig start i livet for dette barnet!

Tusen takk, Jutta, for at du hjalp meg på den for meg riktige måten.


Maria Vatne Payne skriver i sin blogg om fødselen av sitt fjerde barn, hjemme, med meg som jordmor. (Klikk på linken)