Del 1 refleksjon

Kroppen har et veldig finstemt system som ivaretar, regulerer og beskytter graviditet og fødsel.

Den har også en evne til å reparere seg selv og «komme i balanse igjen» som vi fortsatt undervurderer i dag.

En god svangerskapsomsorg og fødselshjelp forutsetter kunnskap, erfaring, tilstedeværelse og observasjon. Den inkluderer den gravides livssituasjon – på det sosiale, mentale, emosjonelle og spirituelle plan. Ved god omsorg vet man når man kan ha en «passiv støttende» holdning og når man må bli mer aktiv. Observerer man en begynnende ubalanse i en tidlig fase kan man ofte med enkle tiltak støtte de ressursene som skal til for at kropp og sjel kan finne sin vei til balanse igjen.

Må vi derimot «gripe inn» og «redde» har vi ofte forsømt å se faresignalene tidlig nok.  

 

Del 2 Informasjon

Som gravid og fødende er du ikke «prisgitt» fagfolk. Tvert imot.

Det er du som bærer barnet inne i deg og er tilstede døgnet rundt. Du har muligheten til å observere, kjenne, føle. Du har en magefølelse, intuisjon - en iboende visdom og kunnskap. Ikke undervurder din evne og dine muligheter å støtte et normalt svangerskap, oppdage og rette opp eventuelle ubalanser.

Informasjon om støttende, forberedende og hjelpende tiltak i svangerskap og fødsel får du mange steder. Dette kapittelet tar opp noen supplerende og grunnleggende punkter som ofte får for lite plass og som bl.a. bidrar til mer forståelse og autonomi.

Det autonome nervesystemet

Det autonome nervesystemet som er delt i parasympatikus og sympatikus er av stor betydning for utviklingen av barnet, svangerskapet og fødselen, og blir derfor viet et ekstra kapittel.

Med litt bakgrunnsinformasjon kan du gjøre mye selv for å støtte en normal utvikling, lindre svangerskapsrelaterte plager, støtte et normalt fødselsforløp og holde smertene på et håndterbart nivå.

Informasjon og tiltak finner du i kapittelet parasympatikus og sympatikus.

Pust

En optimal pust skjer rolig (i snitt 8- 10 åndedrag/min.) og dypt gjennom nesen, med en litt lengre utpust enn innpust. På innpust blir det sympatiske systemet stimulert og ved utpust det parasympatiske. Relatert til svangerskapet:

  • Bevegelsen i mellomgulvet masserer og stimulerer funksjonene til alle indre organer. Leveren får hjelp til å kvitte seg med avfallsstoffene (forebygging av svangerskapsforgiftning), det gir bedre fordøyelse, barnet opplever en rytmisk massasje som bidra til sensorisk og motorisk utvikling, hjerterytmen blir påvirket positivt og mye mer.
  • O2/CO2 balansen
  • gir energi til all muskulatur, forebygger leggkramper, urolige bein, gir mindre plagsomme kynnere, støtter livmoras vekst og balansen mellom det å gi rom og samtidig støtte til barnet
  • balanserer hemoglobinet i blodet
  • gir bedre konsentrasjon
  • En rolig pust roer ned og demper angst
  • Inn- og utpust gjennom nesen forebygger tette slimhinner(svangerskapssnue), holder bakteriene ute av kroppen og styrker immunsystemet
  • Den dype pusten beveger bekkenbunnen som dermed beholder sin fleksibilitet, noe som gjør utdrivningsfasen enklere og forebygger rifter.  Apropos bekkenbunnøvelser: ha fokus på fleksibiliteten i bekkenbunnen. Hvis du bare trener knipeøvelser vil den bli mer stram og anspent og mister fleksibiliteten. For alle muskler gjelder det å ha en balanse mellom spenning og avspenning. 
  • En optimal pust sørger for mer energi til livmoren. Dette forebygger sliten livmor under fødselen og dårlige, ineffektive rier
  • Optimal pust løser spenninger og gir mindre smerter

Når barnet vokser blir det mer vanskelig å puste ned i magen. Da hjelper det å puste mer «i bredden» slik at brystkassen utvider seg i alle retninger.

Observer pusten din i hverdagen. Holder du pusten? Hvor kjenner du bevegelsene? Puster du gjennom munnen eller nesen? Hvor rask går pusten? Hvordan er rytmen? 

Kosthold

Når det gjelder kosthold så vil dere finne bra informasjon i forskjellige bøker og på nettsteder. Det er 2 faktorer som ofte ikke blir nevnt, men som er avgjørende for at kroppen klarer å ta opp alle de næringsstoffene som den trenger.

Det første er det parasympatiske systemet. For at fordøyelsessystemet kan jobbe optimalt må parasympatikus være aktivt. Innta måltidene i rolig atmosfære. Tenn et lys, gjør det hyggelig, slå av radio/TV og hold tungt fordøyelige temaer unna matbordet. Hvis du føler deg stresset før maten, lukk øyene, pust 3 rolige pust og masser mellomgulvet ditt. Hjelp magesekken og tarmen ved å tygge godt.

Den andre avgjørende faktoren er tarmfunksjonen. Vi vet i dag at tarmen, med en god tarmflora, betyr mye mer for fysisk og psykisk helse enn det vi ante for bare noen år siden. Du kan forbedre tarmens funksjon med f.x. linfrø, aloe vera, sink, B vitaminer, løvetann, sikorirot, sesamfrø, tang, fermentert mat, vann- eller melkekefir, pre- og probiotika, for bare å nevne noe.

Valg av fødested

I de aller fleste tilfeller er det opp til deg på hvilket sykehus du ønsker å føde eller om du velger å føde hjemme. Hvis det derimot er noe som krever spesiell oppfølging vil lege/jordmor henvise deg til det stedet som kan gi deg den oppfølgingen du trenger. Følgende punkter kan hjelpe deg til å ta et informert og bevisst valg

  • Samtale og/eller omvisning på sykehus. Forbered deg med spørsmål f.x. rundt rutiner og tilbud, kjenn på stemningen, hvordan føler du deg møtt, kommunikasjon m.m.
  • Innhenting av statistikk rundt f.x. epidurale, episiotomi, keisersnitt, ristimulerende, vannfødsler m.m.
  • Informasjon rundt håndtering av retningslinjer. Er det åpning for fleksibilitet? Hvordan blir du møtt med dine behov/ønsker? Hvordan blir dine pasientrettigheter ivaretatt?(f.x. overtid, fosterovervåking, tidsbegrensning for fødeprosessen, forskjellige undersøkelser/tiltak m.m.)
  • Hjemmefødsel versus sykehusfødsel. Innhente informasjon om fordeler og ulemper (eventuell samtale med noen som har født både på sykehus og hjemme)

Oppsummering

  • Ha fokus på å stimulere det parasympatiske systemet – se eget kapittel
  • Ta deg tid til å kommunisere med barnet, vis din kjærlighet for å styrke utviklingen og barnets ressurser
  • Du kan gjøre følgende: legg den ene hånda på magen/barnet, den andre på brystet/hjertet og pust rolige dype åndedrag
  • Spis maten din med ro, tygg godt, skap en god atmosfære rundt matbordet
  • Stabiliser blodsukkeret
  • Spis regelmessig og variert og ikke mer enn nødvendig
  • Vær obs med hensyn til raskt absorberbare karbohydrater
  • Spis sunt fett, proteiner og reduser karbohydrater
  • Spis grønnsaker, belgfrukter, nøtter, fisk, magert og hvit kjøtt
  • Drikk rikelig
  • Unngå friterte produkter og stimulerende midler
  • Masser bukspyttkjertelen
  • Linfrøolje, ginseng (kan produsere både østrogen og progesteron, mot tretthet og støtter alle hormon kjertler), yamsrot
  • Ved søvnvansker
  • Minst mulig stimuli før du legger deg, gå en liten tur, ikke se på TV eller bruk internett m.m.
  • Aktiver parasympatikus – se eget kapittel
  • Stimuler melatoninproduksjonen gjennom vekselpust: tommel på et nesebor, lille finger på det andre og pekefinger og langfinger mellom øyebryn; pust vekselvis inn gjennom det ene neseboret, ut gjennom det andre, inn gjennom det samme og ut gjennom det første igjen; hold igjen det neseboret som ikke skal brukes med tilsvarende finger
  • Støtt leveren med å kvitte seg med avfallsstoffer                           
  • Spis ren mat med minst mulig tilsetningsstoffer, gjerne økologisk, lite videreforedlet m.m.
  • Drikk rikelig med vann
  • Pust med bevegelse i mellomgulvet for å massere leveren
  • Leverrensende matvarer er alt som smaker lett bittert som løvetann, sikorirot
  • Varme omslag på leveren (øverst til høyre i buken, under ribbene)
  • Masser håndflatene og fotsålene
  • Vevsrensende matvarer: hvitløk, aloe vera, gurkemeie, ingefær
  • Tygg godt – halvfordøyd mat (men også halvfordøyde inntrykk!) belaster tarm og lever
  • Lær å si nei – sett gode grenser
  • Gjør øvelser som bidrar til å holde bekkenbunnen fleksibel, det vil si at den beveger seg utover ved innpust og innover ved utpust. Eventuell forberedende massasje av bekkenbunnen.
  • Rolige og bevisste tøyingsøvelser som skaper rom og energiflyt
  • Ha en åpen dialog med partneren og/eller en tillitsperson omkring ønsker, behov, forventninger, bekymringer
  • Skriv eventuell ønskebrev eller ha en samtale med fødestedet
  • Se etter den informasjonen du trenger for å kunne ta bevisste valg i forhold til f.x. fødestedet, rutiner/tilbud om K vitamin, avnavling, mulighet for vannfødsel, familierom, overvåking av hjertelyden, gruppeinndelingen grønn – normalgraviditet og rød – risikograviditet m.m.
  • Skap en «hellig stund» i hverdagen din for deg selv og barnet med f.x. visualiseringen av fødselen, meditasjon, ettertanke, kreative uttrykk m.m.
  • Andre fødselsforberedende tiltak kan være:
  • Masser langs kanten av symfysen – åpner energiene i bekkenet
  • Legg hendene i hoftene med tomlene bakover, stryk sakte mot symfysen slik at hendene holder barnet, ta et dypt åndedrag; gjenta. Styrker beltemeridianen.
  • For å styrke og balansere livmora kan du ta cellesalt magnesium phosphoricum 8 stk/daglig fra uke 34 og/eller drikke te av bringebærblad