Del 1 Refleksjon

Fødselserfaringer fra fedre/partnere er like individuelle som de fra mødre.

Her finner man alt fra «dette var det største øyeblikket i livet mitt» til «dette er bare oppskrytt og jeg skulle gjerne vært foruten».

I historisk perspektiv er det en ny situasjon for menn å være med på fødselen. Vi har ingen gammel tradisjon på det, og det at fødselen stort sett skjer på en fødestue på sykehuset gjør det ikke enklere å finne sin plass.

Interessen for å være delaktig i prosessen er forskjellig fra mann til mann.

Hva ønsker du som far å engasjere deg i, og hvor ønsker du å overlate initiativet til partneren din?

Du vil kanskje kjenne forventninger fra samfunnet, partneren din, familien m.m. om din rolle som vordende far – forventninger som ligger der uten å bli satt ord på.

Et godt utgangspunkt for at det å bli foreldre skal være en god opplevelse er at dere i forkant blir klar over deres ønsker, bekymringer og forventninger.

 Det finnes mange forskjellige tilnærminger til graviditet og fødsel; hvordan dere forbereder dere på foreldreskapet, valg av fødestedet, personer som skal være tilstede m.m. Finn ut sammen hvilken vei dere ønsker å gå slik at begge dere føler dere ivaretatt og ingen blir skuffet i etterkant.

Det finnes informasjon og «verktøy» som kan hjelpe deg til å føle deg forberedt og som kan snu en første reaksjon av helst å holde deg unna til å se frem til denne dagen du vil bli far.

Fedre som sammen med sin partner velger hjemmefødsel har gjerne flere muligheter for å tilpasse sine behov til selve fødselssituasjonen og det blir enklere å være delaktig og føle seg til nytte. Man er i sitt eget hjem hvor det alltid er noe som kan/må gjøres og en kjent jordmor er 100 % tilstede for den fødende.

Uansett om dere velger hjemme- eller sykehusfødsel så vil dette kapittelet (som er spesielt rettet mot deg som far) gi deg noen ideer og tanker som du kan ha nytte av under fødselen.

Mer informasjon vil du finne i kapitlene fødselen generelt og hjemmefødsel.

 

Del 2 Informasjon

Ofte hører man fra fedrene/partnere bekymring over at de ikke vet hvordan de kan hjelpe sine kjærester under fødselen. Man ønsker så gjerne «å gjøre noe» for å lette fødselsarbeidet.

Vi er vant til å handle, være aktive, når vi møter utfordringer. Det blir også gjerne kalt det «maskuline prinsippet».

Under fødselen ligger fokuset på å hengi seg til det som skjer. Vi har veldig begrensede muligheter til å sette i gang en fødsel - vi må vente - og når riene først har begynt og alt ser normalt ut er det igjen «å vente».

Det er veldig forenklet men illustrerer motsetningen til det vi er vant til, nemlig å handle.

Du kan være aktiv når du skal kjøre partneren din til fødeavdelingen. Du kan forberede deg på og planlegge denne handlingen idet du innhenter informasjon om når det er anbefalt å dra. Det er noe konkret du kan forholde deg til. Fremme på fødeavdelingen kan det kjennes som en lettelse å ha kommet trygt frem. Nå gjelder det å avvente og å «være».

Noen av dere føler kanskje behov for å ta seg en kopp kaffe i kantinen, mens andre ønsker å være der med sin partner så mye som mulig. Da er det en fordel om dere i forkant har snakket om deres behov og ønsker.

I den «avventende» fasen kan det være til hjelp for deg å vite at det finnes en god del du kan bidra med for at fødselsarbeidet blir håndterbart og holder seg innenfor normalen.

På sykehuset vil du vanligvis være den eneste kjente personen for partneren din. Du vet om hennes ønsker, behov, bekymringer. Det betyr at ditt nærvær vil kunne gi henne trygghet og en forankring. Du har mulighet for å beskytte henne og være «tolk» i situasjoner der det kreves.

Styringen av fødselshormonene skjer i den - fra evolusjonen sett - gamle delen av hjernen. Denne delen kalles det limbiske systemet. Dette systemet gjør en god jobb så lenge det ikke blir forstyrret av den nyere hjernedelen – neokortex – som i hovedsak blir aktivert gjennom språk, lys og følelsen av å bli observert.

Demp belysningen, snakk bare i ripause og da helst i et mer billedlig språk som ikke krever for mye logikk. Unngå for mye filming og fotografering så at hun ikke føler seg for mye observert.

Et viktig hormon under fødselen, oxytocin, skilles også ut når man utveksler kjærlighet. Derfor kalles det gjerne kjærlighetshormon.

Skap en rolig, trygg, kjærlig atmosfære. Vær tilstede for å kunne sanse hennes behov. Ha selv tillit for å kunne skape en lett og fortrolig atmosfære. Det kan være fint å ha litt humor og le sammen om komiske situasjoner.

Alt dette vil også støtte det parasympatiske systemet som du kan lese mer om i et eget kapittel og som spiller en veldig sentral rolle for å kunne hengi seg, slappe av og åpne seg for barnet.

Massér de parasympatiske områdene/punktene på kroppen om hun ønsker det og om hun opplever det som behagelig som du finner i kapittelet parasympatikus og sympatikus.

Se også under kapittelet «Fødselen» for flere mulige tiltak.

Et veldig nyttig grep når hun føler seg overveldet av jobben, kanskje redd og emosjonelt ute av balanse er «panne-bakhodet» grepet. Her holder du en hånd på pannen hennes og den andre på bakhodet. Snakk gjerne beroligende til henne samtidig. Det kan gi henne den støtten og beskyttelsen hun trenger.

Nesten alle som føder barn kommer til et punkt hvor de kan føle at de ikke klarer eller orker mer.  Dette skjer gjerne i overgangen mellom åpningsriene og utdrivningsfasen.

Vær klar over at det nå ikke er lenge igjen og det viktigste hun trenger nå er støtte og oppmuntring og full tillit til at hennes kropp er skapt til å føde.

Tenk også på barnet som nå jobber seg gjennom bekkenet. Forskningen og erfaringen viser at barnet får mye styrke og hjertelyden stabiliserer seg når mora går med tankene til barnet, puster bevisst til barnet og viser det at hun er der. Minn henne om det samtidig som du også kan ta opp kontakten med barnet enten med stemmen din eller at du kommuniserer med hendene dine gjennom den gravide magen.

Når fødselen har kommer så langt er det i de fleste tilfeller feil å gi smertelindrende som f.x. epidural. Det vil bare forstyrre og forlenge prosessen.

Når barnet er født vil din stemme bidra til å trygge og roe barnet. Vis din kjærlighet og vær tilstede i det ofte magiske øyeblikket. Glem mobilen og besteforeldrene. Opplev bevisst når barnet ditt for første gang ser deg i øyene. Barnet ser mest tydelig på en avstand på 30 cm.

Hvis situasjonen skulle være sånn at personalet må ta med seg barnet ut for å gi litt ekstra hjelp skal du være med. Nå er det spesielt viktig for barnet å høre stemmen din og kjenne kjærligheten din. Det er også viktig for deg og partneren din i etterkant å vite hva som har skjedd og hva som har blitt gjort.

Les gjerne gjennom kapittelet om fødselen. Her er det mye nyttig informasjon om hva som hjelper fødselsfremgangen. Det kan være fint å vite, spesielt i situasjoner hvor jordmora deres har mye annet å gjøre og ikke mulighet å følge kontinuerlig med.

De som ønsker å føde hjemme kan finne mer informasjon i eget kapittel.

 

Oppsummering

  • Bli sammen med partneren din klar over hvilke ønsker, behov og bekymringer hver av dere har.
  • Hvordan ønsker du at din rolle og delaktighet som vordende far skal se ut i svangerskapet og under fødselen? Hvilke forventninger møter du utenfra? Hvilke forventninger og ønsker har du selv?
  • Ha i bevisstheten at det å føde har mer med «å være» å gjøre enn det «å handle»
  • Ha tillit til, og støtt partneren din i, at hennes kropp er skapt til å føde. Spesielt i overgangsfasen trenger hun oppmuntring og mye støtte
  • Vern om hennes behov for konsentrasjon i en mest mulig uforstyrret atmosfære; vær hennes tolk hvis det skulle være nødvendig
  •  Demp belysningen, ikke snakk til henne når hun har ri, skru av mobilen/sett på lydløs
  • Vis henne din kjærlighet
  • Gjør henne varsomt oppmerksom på det, dersom du merker at hun spenner seg, særlig i kjeven/rundt munnen, hjelp henne eventuell med å puste rolig, med fokus på utpust og et dypt langt sukk når rien er over
  • Minn henne om å drikke, spise noe lett men energirikt, om å gå regelmessig på do for å late vann
  • Tenk samarbeid hvor dere også inkluderer barnet enten med berøring gjennom magen, stemme eller pust
  • Hold lett på panne og bakhodet i situasjoner hvor angsten eller vanskelige emosjoner kommer frem, snakk beroligende og gi trygghet også gjennom øyekontakt
  • Masser noen av de områdene/punktene som stimulerer det parasympatiske systemet
  • Se i kapitelet om fødsel andre mulige tiltak i visse situasjoner
  • Glem mobil, besteforeldrene, den første tiden etter fødselen, vær tilstede i det ofte magiske øyeblikket
  • Etter fødselen blir du alltid med barnet i de tilfellene personalet må gå ut av rommet med det for å gi ekstra starthjelp
  • For å kunne gi god hjelp og støtte er det også viktig ikke å glemme deg selv. Drikk, spis, gå på do, pust, ta deg om nødvendig en pause for å få litt avstand og mer energi igjen.